Det virker på meg som om de fleste "hverdagskristne" ikke har noen problemer med å pare troen på Gud med aksept for evolusjonslæren. Jeg har store problemer med å skjønne hvordan dette går an.

En av grunnpilarene i kristendommen er nettopp det at mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er altså in essence fundamentalt forskjellig fra alle andre skapninger på kloden.

Evolusjon, er derimot en prosess som innebærer en stor grad av tilfeldighet. Dersom dinosaurene ikke hadde dødd ut, ville sannsynligvis ikke homo sapiens fått sjansen til å utvikle seg i det hele tatt.

Hvordan er det da mulig å forene dette i et sammenhengende syn? Tror man at evolusjonen ble satt i gang av Gud, og så satt han i kulissene og pælma en meteor her og dro i gang en istid der, og innimellom skapte han nye arter? Og var mennesket så komplekst å lage at han måtte la det utvikle seg via flere mellomstadier? Hva er det som er så jævla allmektig ved det?

Jeg mener, hvis man først aksepterer evolusjon, da aksepterer man jo samtidig at ens egen arts eksistens er like så tilfeldig som f.eks. kakerlakkens eksistens. Hvorfor er man så sikker på at det ikke er kakerlakken som er skapt i Guds bilde? Hvordan går det an å være så arrogant at man bare setter seg ned å tror seg frem til en skaper som i tillegg har en selv som favoritt?

Kjære kristne. De av dere som er fanatiske og hevder at jorda bare er 6-7 tusen år gammel og at alt ble skapt av Gud på seks dager, er i det minste konsekvente i psykosene deres. Vrangforestillingene henger i det minste sammen hos dere, hvis man bare holder virkeligheten utenfor.

Men dere kombo-kristne: Hvordan får dere til å kombinere en flere tusen år gammel stammereligion med moderne vitenskap? Hvordan er det overhodet mulig?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende