Du er nødt til å forstå noe grunnleggende logikk for å kunne hevde deg i en debatt, eller å kunne forstå noe om sammenhenger i virkeligheten. Det følgende burde være selvfølgeligheter for enhver som har tatt forberedende. Etter mitt syn syndes det likevel mye mot enkel logikk, og jeg er varm tilhenger av å få grunnleggende logikk og argumentasjons- og erkjennelsesteori inn som fag allerede i grunnskolen. Et hett alternativ til for eksempel KRL-faget.

Logikk i seg selv forteller deg ikke om noe er sant eller ikke, men det sier noe om hvorvidt en påstand er sann i forhold til premissene for påstanden. Hvis premissene er usanne, kan konklusjonen også bli usann selv om logikken i argumentet er upåklagelig. Du kan også ha sanne premisser og ende opp med en usann men logisk gyldig konklusjon, for eksempel hvis argumentet mangler ytterligere viktige premisser.

Vi skal se på dette med noen eksempler etter hvert, men la oss først se på de gyldige logiske grunnformene for et argument, kjent som modus ponens og modus tollens.

Modus tollens har formen:

P1: Hvis P, så Q
P2: Ikke Q
K:  Ikke P

For å gjøre det mer forståelig kan vi ta et eksempel hvor vi snakker om regn:

P1: Når det regner (hvis P), blir gatene våte (så Q)
P2: Gatene er tørre (ikke Q)
K:  Det regner ikke (ikke P)

Modus ponens har formen:

P1: Hvis P, så Q
P2: P
K:  Q

La oss nok en gang bruke regn som eksempel:

P1: Når det regner (hvis P), blir gatene våte (så Q)
P2: Det regner (P)
K:  Gatene er våte (Q)

Som vi ser er det i både modus ponens og modus tollens samsvar mellom konklusjon og premisser. Dette er derfor logisk gyldige slutninger.

Så over til de mer grøtete slutningene.

Å bekrefte konsekventen:

P1: Hvis P så Q
P2: Q
K:  P

Vi holder oss til meteorologien for å gi eksempel:

P1: Når det regner (hvis P), blir gatene våte (så Q)
P2: Gatene er våte (Q)
K:  Det regner

Dette er altså en logisk ugyldig slutning. Det kan vi også lett forstå i dette eksempelet: Gatene kan jo være våte av en haug av andre årsaker også. Kanskje det nettopp har regnet. Kanskje det er snøsmelting. Det er viktig å forstå at selv om Q er en konsekvens av P, så er det dermed ikke sagt at ikke andre ting også kan forårsake Q.

Likevel ser vi ofte at denne type argumentasjon i diskusjoner. La oss ta et eksempel fra innvandringsdebatten:

P1: Alle rasister er (hvis P/alle P) skeptiske til økt innvandring (så Q/er Q)
P2: Petter er skeptisk til økt innvandring (Q)
K:  Petter er rasist (P)

Dette er en typisk, logisk ugyldig, tankefeil. Og man ser den dessverre stadig vekk. Hvis noen kommer med sånne påstander i en diskusjon kan du heretter rolig avvise det ved å si: Non sequiteur. Konklusjonene følger nemlig ikke av premissene.

Det er likevel verd å merke seg at vitenskapen primært benytter denne form for argumentasjon. Det betyr ikke at vitenskapen ikke har skjønt seg på logikk – tvert imot. Vitenskapens prosjekt er derimot å stadig prøve å finne eksempler på andre forklaringer for Q enn P. Dette kalles falsifisering. Dette er også grunnen til at folk som snakker om at noe som helst er vitenskaplig bevist, ikke skjønner snørra av verken logikk eller vitenskap.

Å benekte antecedanten:

Da beveger vi oss inn på den siste grunnleggende tankefeilen

P1: Hvis P så Q
P2: Ikke P
K:  Ikke Q

Tilbake til regndråpene, får vi:

P1: Når det regner (hvis P), blir gatene våte (så Q)
P2: Det regner ikke (ikke P)
K:  Gatene er tørre

Som forklart over – gatene kan være våte selv om det ikke regner. Vi ser altså her på nok en tankefeil. Non sequiteur.

Og det var det hele, for denne gang. Har du et bevisst forhold til disse enkle oppsettene, avslører du mye slurvete tenking. Neste steg er da å vurdere kvaliteten på premissene. Men det får bli en annen blogg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende