Etter å ha kjørt frem og tilbake til påskefjellet med Kardemomme By som eneste CD i bilen er det vel riktig å karakterisere meg som en ekspert på området. En høyst motvillig sådan, riktig nok.

Misforstå meg rett, det er masse lun humor som både jeg og jentene sitter og humrer av mens mil etter mil med snødekt landskap farer forbi. Det var vel først ved femte gjennomlytting at det gikk opp for meg hva slags faenskap det egentlig er snakk om.

Kardemomme er en totalitær bystat, ledet av despoten Bastian. Som andre despoter opptrer han helst i uniform, og føyer seg dermed pent inn i rekken av fascistoide eneherskere verden har slitt med gjennom tidene. I den velsmurte propagandaforestillingen Kardemomme By fremstår han som den sympatiske og kloke store leder, ikke ulikt hvordan Kim-Jong-il iscenesetter seg selv i propagandamateriell fra Nord-Korea. Bastian er bare så mye dyktigere, noe jeg tror skyldes Torbjørn Egners lune tilnærming til hjernevasken. Jeg mener – det sitter voksne folk og etterlyser Kardemomme-tilstander her på vgb den dag i dag.

Men la oss skrape litt i den idylliske overflaten, dekket av Kardemomme. I motsetning til velfungerende demokratiske stater hvor du har en tredeling av makten, nettopp for å sikre befolkningen mot vilkårlig behandling, har Bastian, som de fleste eneherskere, samlet både den lovgivende, utøvende og dømmende makt på sine egne klamme hender. Han legger ikke skjul på det heller, men lar propagandaminister Egner kjøre dette som en gjennomgangstone i forestilingen.

Bastian har "laget en Kardemommelov som er for byen vår". Selvfølgelig en diffus og vag lov om å være snill og grei og ikke plage andre. I praksis en carte blanche til å luke ut elementer som ikke er "snille" nok. I Kardemomme blir dette ekstra ille, for den som skal vurdere om det skal foretas arrestasjoner er lovgiver selv: Politimester Bastian.

Som en egen vigilante-milts finner vi pølsemakeren, kjøpmannen og bakeren. De leger seg i bakhold etter et tystertips og fanger de tre røverne. Å ta loven i egne hender er tydeligvis ikke en forbrytelse i Kardemomme By – selv om det er svært vanskelig å gjøre slikt uten å plage andre. Men slik er det gjerne i diktaturer – stor forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Etter at militsen har bundet de mistenkte og slept dem gjennom byens gater vekker de politimesteren, som etter en summarisk rettssak hvor de tiltalte hverken blir tilbudt forsvarer eller opplyst om sine rettigheter (kanskje fordi de ikke har noen?) dømmer de tiltalte til 48 dager i fengsel. I am the law; you won’t fuck around no more. Judge Dredd, gå hjem og vogg – Bastian is in town.

Forestillingen er videre krydret med "spontane" utrop fra innbyggerne, stort sett av typen: "Hurra for politimester Bastian". Når de da ikke bryter ut i "spontan" allsang hvor de hyller bystaten og den store leder.

Ja Kardemomme hvor vi bor
det er den beste by på jord.
Og politimester Bastian
er verdens aller beste mann.

Dette er verdiene vi forer ungene våre med i deres formende år. Og som man ser ut fra ropet på den sterke kardemommemann her på vgb også, er det mange som drømmer om det komplette diktaturet den dag i dag.

Mod er en svekling – gi oss Bastian! Il Duce!

Dere er onde, prinsippløse mennesker, sier jeg dere. På vegne av alle som ikke er "snille og greie" nok: Flytt til Kardemomme eller Nord-Korea – og la rettighetene våre være i fred!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende