Det er unaturlig å være kristen. Kristendom forekommer ikke ellers i naturen – ingen dyr er kristne. Og ingen mennesker blir kristne sånn helt av seg selv. Ingen er født kristne, det er noe man velger etter å ha blitt utsatt for påvirkning fra en kristen kulturkrets.

Sjansen for at barn oppdratt av kristne selv ender opp som kristne, er dokumentert høy. Slik sett kan man si at barn av kristne foreldre er født med et handicap – de er jo selv dømt til å bli unaturlige. Spørsmålet om hvorvidt handicapet er alvorlig nok til å gi grunnlag for trygdeytelser overlater jeg til prisbelønnede filosofer på statsstipend. Jeg har inntrykk av at prisbelønnede filosofer på statsstipend har god peiling på hva som er fornuftig bruk av fellesskapets midler.

Kristne kan imidlertid lage barn på naturlig vis. Hvis de gift, altså! Derfor synes jeg ikke kristne skal ha rett til å adoptere. Jeg er derimot åpen for en diskusjon om hvorvidt de bør være pliktige til å abortere de stakkars, stakkars, små handicapede ungene. For det må jo være bedre å aldri ha blitt til enn å vokse opp i et kristent hjem?

Men dette er kanskje drastiske virkemidler? Vi må jo hate kristendommen, men elske de kristne! Kanskje løsningen rett og slett er å nekte kristne å gifte seg? Uten å være gift får de jo ikke masseprodusert handicapede barn uten å synde på det groveste.

Jepp, der har vi det. Ja til ekteskapet! Nei til praktisering av kristendom! Og vær så snill – mer lim i lappesakene!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende