a religious orientation of doubt; a denial of ultimate knowledge of the existence of God) “agnosticism holds that you can neither prove nor disprove God’s existence
wordnetweb, princeton

Agnosticism is the view that the truth value of certain claims—especially claims about the existence or non-existence of any deity, but also other religious and metaphysical claims—is unknown or unknowable.
wiki

I videste forstand er agnostisisme bare et uttrykk for det selvfølgelige i at man ikke kan konkludere om løse påstanders sannhet. Og hvis dette er alt man legge i begrepet er vi mange som kan kalle oss agnostikere. Filosofen Bertrand Russell uttrykte det for eksempel slik:

“I never know whether I should say “Agnostic” or whether I should say “Atheist”. It is a very difficult question and I daresay that some of you have been troubled by it. As a philosopher, if I were speaking to a purely philosophic audience I should say that I ought to describe myself as an Agnostic, because I do not think that there is a conclusive argument by which one prove that there is not a God.

On the other hand, if I am to convey the right impression to the ordinary man in the street I think I ought to say that I am an Atheist, because when I say that I cannot prove that there is not a God, I ought to add equally that I cannot prove that there are not the Homeric gods.

None of us would seriously consider the possibility that all the gods of homer really exist, and yet if you were to set to work to give a logical demonstration that Zeus, Hera, Poseidon, and the rest of them did not exist you would find it an awful job. You could not get such proof.

Therefore, in regard to the Olympic gods, speaking to a purely philosophical audience, I would say that I am an Agnostic. But speaking popularly, I think that all of us would say in regard to those gods that we were Atheists. In regard to the Christian God, I should, I think, take exactly the same line.”

Dette illustrerer det noe uklare skillet mellom ateisme og agnostisisme, siden det er både mulig og svært vanlig for ateister å være av den oppfatning at “gud” ikke kan motbevises, samtidig som man nettopp derfor avviser påstanden “gud” som meningsløs med tanke på å si noe om virkeligheten. Selv Richard Dawkins, som av mange regnes som erkeateisten over alle erkeateister, er agnostiker i begrepets videste forstand. Jeg vil tro at de eneste ateistene som faller utenfor en slik vid definisjon er pappfigurene og stråmennene som settes opp av religiøse og mange agnostikere når disse argumenterer mot ateisme. Det er sikkert mulig å grave frem et eller annet pustende menneske som kategorisk slår fast at “det finnes ingen guder, ferdig med den saken”, men disse er i så forsvinnende lite antall at de ikke er representative for noe annet enn seg selv, og aller minst for ateisme eller ateistisk refleksjon og argumentasjon.

Forskjellen på mange av de som kaller seg agnostikere og ateister er derfor ikke uenighet rundt selvsfølgeligheten i at man ikke kan motbevise løse påstander. Forskjellen ligger i hvordan man forholder seg til denne selvfølgeligheten. Jeg tror følgende spissformuleringer er dekkende for å illustrere forskjellen:

Ateisten: Jeg tror ikke på guder.
Agnostikeren: Jeg vet ikke om det finnes guder.

Ber du ateisten om en begrunnelse, vil han svare at det ikke finnes noe annet enn løse og anekdotiske påstander bak “gud”, og at det ikke finnes gode argumenter for å behandle den løse påstanden “gud” annerledes enn andre løse og anekdotiske påstander om huldra, tusser, vetter, troll, spøkelser, avskyelige snømenn, vampyrer, varulver og så videre i uendeligheten av løse påstander.

Ber du agnostikeren om en begrunnelse lander vi som regel på det ateisten allerede er enig i – man kan ikke motbevise løse påstander. Det som skiller ateisten og agnostikeren er derfor agnostikerens motvilje mot å ta inn over seg den logiske konsekvensen av at løse påstander ikke kan motbevises, og pussig nok som regel kun når det gjelder guder og kanskje et par andre “overnaturlige fenomener”. De fleste agnostikere vil nemlig neppe ha problemer med å si at de ikke tror på vampyrer eller huldra.

Dette viser, som Bertrand Russell var inne på, at agnostikeren av enten må ende opp med å stille seg åpen og uvitende for uendeligheten av løse påstander, eller klare å komme opp med gode argumenter for hvorfor akkurat løse påstander om “gud” skal behandles med større velvilje enn alle andre påstander av nøyaktig samme kaliber. Så langt har jeg til gode å se en agnostiker klare å komme med de argumentene uten å møte seg selv i døra opptil flere ganger. Kommentarfeltet er imidlertid åpent.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Det er ikke merkelig at integreringen fortsatt feiler. Hvordan skal man klare å integrere mennesker som hele tiden får høre fra ledende politikere at de er et stort problem? “

Aha! Så det er derfor integreringen fortsatt feiler!

Thorbjørn Jagland har fartstid fra norsk politikk gjennom flere tiår og burde være klar over at gjennomgangstonen fra ledende politikere på årtti- og nittitallet slettes ikke var at innvandrere var et stort problem. Tvert imot var gjennomgangstonen fra ledende politikere at innvandrere var en ressurs.

Likevel feilet integreringen, gjennom hele åtti- og nittitallet – helt til problemet har vokst seg så stort nå på starten av det nye årtusenet at selv ledende politikere har begynt å snakke om problemene knyttet til innvandring og ingtegrering.

Jagland skal ha takk for dagens demonstrasjon av hvor grasalt man tryner når man blander sammen årsak og virkning når man prøver å forstå virkeligheten rundt seg. Tør man foreslå en annen fritidsbeskjeftigelse for denne mannen enn kodeknekking?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3.november 2009 falt en dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) som forbød krusifiks i klasserom i Italia. EMD begrunnet sin dom med at krusifiksene utgjorde en krenkelse av retten til utdannelse sett i lys av religionsfriheten. EMD har for øvrig også avsagt en rekke dommer hva gjelder hijab. Men det interessante: EMD har slått fast at statene har rett til å gripe inne i borgernes religionsfrihet når det gjelder offentlige skoler med formål om sekulære verdier og religionsnøytralitet, altså verdier som aktuelle samfunn anser som sentrale. Dette handler således om politisk regulering i det offentlige rom. Norge har sine eksempler; fjerning av bordbønn og skolegudstjenester og omlegging av det tidligere KRL-faget. Men når det kommer til hijab, burka og niqab forvirres vi til det hinsidige. I kortform kan en vel si at det handler om kristendommen ut og islam inn. Men, da kan vi vel spørre; i hvilken grad kan det ene hevdes å være forankret i universelle menneskerettigheter og ikke det andre? Hvor er ”vårt mangfoldige samfunn” da?

La oss se på de to størrelsene hun holder mot hverandre:

1. [F]jerning av bordbønn og skolegudstjenester og omlegging av det tidligere KRL-faget
2. [H]ijab, burka og niqab

Pkt 1 gjelder hvordan offentlig skole skal forholde seg til religion. Og den saken er klar – det er ikke den offentlige skoles oppgave å forkynne hverken kristendom eller annen overtro.

Pkt 2 gjelder derimot hvordan enkeltindivider skal få leve ut sin religiøsitet.

Rita Karlsen lurer på hvordan det ene kan være forankret i universelle menneskerettigheter og ikke det andre. Gjør hun seg dum, eller vet ikke lederen for Human Rights Service bedre? Det hele er veldig enkelt, og ikke minst grunnleggende:

1. En del av borgernes religionsfrihet er at staten skal være religionsnøytral. Det er viktig for å sikre likebehandling av borgerne uavhengig av religiøst ståsted. Vi er ikke helt i mål her ennå, vi har bl a fortsatt en statlig kirke, men vi er i det minste på rett vei.
2. En del av borgernes religionsfrihet, såvel som deres ytringsfrihet, er retten til å leve og ytre seg i pakt med sin overbevisning. Retten til å gå med en Nei til EU-button, et krusifiks eller en hijab er utslag av dette.

Rita Karlsen synes å ha problemer med å innse at religions- og ytringsfrihet på samme tid innebærer plikter for staten og rettigheter for borgerne. Istedet sauser hun det sammen i en grøt hvor hun blir så forvirret over at statens plikter er annerledes enn borgernes rettigheter at hun ender opp med å konkludere med noe så dumt som det handler om “kristendommen ut og islam inn”. Kanskje på tide å få inn en leder i Human Rights Service som skjønner litt mer av de menneskerettighetene de liksom skal serve?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i såvel kunst som adelig heraldikk. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svindyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin kalender. I Norge har vi uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss.

I det siste har det imidlertid gått sport i norske, såvel som danske, avisredaksjoner å karikere dette noble vesen på det mest groteske vis. Plutselig ser man Sus domesticus hengt ut i avisers forsider som en maktsyk, stormannsgal, voldselskende og frihetsundertrykkende kjøttpeis, visstnok også med pedofile trekk!

Vi i Foreningen Grisens Venner føler oss hånet, krenket og tråkket på. Vi forlanger engasjement fra Støre, Pølse-Hansen og Stoltenberg umiddelbart. Særlig Bjarne Håkons taushet skuffer. Vet i det hele tatt Pølse-Hansen hva pølse er laget av?

Selvfølgelig har vi ytringsfrihet i Norge, og det er vi veldig for at vi skal ha, men når denne friheten misbrukes så grasalt, utelukkende for å mobbe og undertrykke umælende kjælegriser, er vi langt utenfor det ytringsfriheten er ment å skulle beskytte. Ytringsfrihet under ansvar, sånn er det det skal være, og her har uansvarligheten til de grader nådd så langt at de ansvarlige burde, nettopp, ansvarliggjøres, knebles og muligens også fengsles. I det minste kunne de iallefall si unnskyld.

Derfor oppfordrer vi alle Grisens Venner om å stille opp på en demonstrasjon hvor vi blokkerer f eks Oslo Taxis garasjeanlegg og sentrale drosjeholdeplasser i noen timer på førstkommende onsdag. Hvis drosjetrafikken stopper opp får saken sikkert oppmerksomhet nok til at norske politikere får øynene opp for den svinske hetsen norske griser blir utsatt for.

Nok er nok og tiden for å sette ned foten og si fra er nå.

For Foreningen Grisens Venner,
Hubert Duun

PS! Plakater og slagord utdeles på stedet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sjansen for at barn oppdratt av kristne selv ender opp som kristne, er dokumentert høy. Slik sett kan man si at barn av kristne foreldre er født med et handicap – de er jo selv dømt til å bli unaturlige. Spørsmålet om hvorvidt handicapet er alvorlig nok til å gi grunnlag for trygdeytelser overlater jeg til prisbelønnede filosofer på statsstipend. Jeg har inntrykk av at prisbelønnede filosofer på statsstipend har god peiling på hva som er fornuftig bruk av fellesskapets midler.

Kristne kan imidlertid lage barn på naturlig vis. Hvis de gift, altså! Derfor synes jeg ikke kristne skal ha rett til å adoptere. Jeg er derimot åpen for en diskusjon om hvorvidt de bør være pliktige til å abortere de stakkars, stakkars, små handicapede ungene. For det må jo være bedre å aldri ha blitt til enn å vokse opp i et kristent hjem?

Men dette er kanskje drastiske virkemidler? Vi må jo hate kristendommen, men elske de kristne! Kanskje løsningen rett og slett er å nekte kristne å gifte seg? Uten å være gift får de jo ikke masseprodusert handicapede barn uten å synde på det groveste.

Jepp, der har vi det. Ja til ekteskapet! Nei til praktisering av kristendom! Og vær så snill – mer lim i lappesakene!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norsk spam. Vel söta bror – slit dem med helsa! :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…

- Fritt? Etter at man først har spist et rundstykke med ordentlig pålegg, ja.

Mumlet min datter. Frigjøringsgastronomen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg svarte vel ganske så tradisjonelt: At jeg ville plassert en hånd foran og en bak, eller muligens bare begge foran.

Hun så leende på meg en liten stund før hun fortalte at hun ville brukt hendene til å gjemme ansiktet med. Ved nærmere ettertanke måtte jeg innrømme at hun hadde et godt poeng der.

Det var rett og slett en leksjon i praktisk klokskap.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende